Om Stress og Livskvalitet

Stress har blitt så vanlig i vår tid, at det nærmest oppleves som normalt.

Vi beundrer ofte mennesker som viser evnen til å bevare roen og være avslappet selv når det stormer som verst rundt ørene. Hva om denne evnen er noe vi alle har, og har muligheten til å trene opp gjennom bevisstgjøring og repetisjon?

Det kan være lett å føle seg maktesløs ovenfor presset utenifra, så vel som uroen innvendig. Verden forventer noe av oss, og vi forventer mye av oss selv. Jeg hører ofte mennesker si til meg at de ikke lenger greier å koble av den indre motoren. De ligger ti centimeter over madrassen, føler seg anspente og slitne selv når de har muligheten til å slappe av. Kanskje har de mobilisert og aktivert kreftene sine over så lang tid, at dette har blitt den nye "normaltilstanden" i dem? Opplevelsen kan da bli at det er bare sånn jeg er, eller jeg MÅ bare bli ferdig med dette - DA skal jeg nok få fred med meg selv...

 

Noen som kjenner seg igjen?

Vi er ikke født slik. Vi er skapt til en naturlig variasjon mellom aktivitet og hvile. Når noe annet er blitt vanlig, er det ikke fordi dette er naturlig for oss, men fordi vi har gjort det så mye at det har blitt automatisert og ubevisst adferd. Det er nemlig slik underbevisstheten fungerer; ting vi gjentar mye regnes som viktig, og blir lagret i kartoteket i hjernen for å frigi plassen i bevisstheten slik at vi kan konsentrer oss om andre ting. Det er altså slik vi lærer; ved bevisst repetisjon og øvelse, til noe har blitt så vanlig at vi kan gjøre det på autopilot. Det gjelder alt vi holder på med mye.

 

Hjernen vet ikke forskjell på nyttige og mindre nyttige lærdommer, den lagrer det vi gjør mest som "viktig" slik at vi kan gjøre det automatisk. Slik blir det å kunne gå, sykle eller kjøre bil noe vi lett kan gjøre uten å tenke på det bevisst. Det samme kan det å være stresset, anspent eller urolig bli. En innlært sinnstilstand vi blir gående rundt i uten å være klar over det, og uten å ville det, fordi vi har opplevd det så mye at det nesten føles som om vi ikke lenger har noe valg. Heldigvis kan det som er innlært avlæres, og erstattes med noe nytt.

Det finnes mange måter å gjøre det på, og godt er det, for det er slett ikke alt som virker på alle. Da er det viktig å minne seg selv på, at hvis det ikke er umulig, da må det være mulig. Selv Beatles fikk avslag da de søkte platekontrakt, men valgte å tro at selv om ekspertene var enige, betydde ikke det at de hadde rett. Det å være åpen for nye muligheter, å tørre å tro selv når man har snublet flere ganger, er en av de viktigste gavene vi kan gi til oss selv. Det er slik vi oppmuntrer barna våre når de skal lære seg å gå, opp igjen, du klarer det. Å gi oss selv sjansen til nye forsøk når vi føler at vi mislykkes, eller at ingenting virker, kan føles vanskeligere. Da kan det være viktig å minne seg selv på at det ikke er vår skyld, vi gjør det ikke med vitende og vilje. Vi gjør så godt vi kan, og det er faktisk bra nok.

Da blir det som regel enklere å komme videre med seg selv. Å oppdra seg selv, slik vi oppdrar våre barn vil kunne skape et helt annet resultat enn vi tidligere har oppnådd. Forhåpentligvis belønner vi mer det de gjør bra, enn å fordømme og straffe det de ikke gjør fullt så bra. Hva om vi valgte å la vår egen indre kritiker gå av med pensjon, og være litt snillere og mer forståelsesfull også mot oss selv? Min mentor sa en gang at hvis du behandlet dine venner, slik som du behandler deg selv - ville du da hatt noen venner?

Så om du har prøvd masse, og om du har forsøkt lenge, så trenger ikke det bety at du ikke kan forandre deg. Og det er et viktig poeng, og kanskje noe av grunnen hvis den siste brikken som skal til før ting løsner, ikke er på plass. Ofte forsøker vi bare å forandre på det som det ikke står i vår makt å forandre på. Hvis verdensøkonomien gjør deg stresset, når vil du da få fred? Og om den nå skulle endre seg, ville det ikke da være andre ting i veien for din indre tilfredshet? De ekstra kiloene du må få av før du kan bli gladere? Den ubehagelige helsetilstanden som må bedre seg først? Gjelda som må nedbetales? Eller samboeren som må forstå deg, og forandre seg før du kan få det bedre?

 

Helt og fullt forståelige tanker og følelser, vi har dem nok i mer eller mindre grad alle sammen. Hvis vi holder fast på dem, vil vi da noen sinne få det bra? Eller er det noe vi selv kan gjøre, slik at vi faktisk kan oppleve bedre livskvalitet underveis? Ha det bedre, selv om livet byr på utfordringer, og ting er som de er - akkurat nå? Hvem vet, kanskje er det til og med slik at det er nettopp fra det ståstedet vi kan få øye på andre løsninger og få nye perspektiv? Kanskje kan vi skape flere forandringer i våre omgivelser, ved i stedet bruke energien på å endre det eneste det står i vår makt å påvirke; oss selv.

"We teach best what we most need to learn"

- Phil Parker

Kroppens stressrespons

Når kroppen opplever noe som truende, definerer den dette som stress. Stress innbefatter altså mye mer enn "tidsklemma" eller at "det sitter bare i hodet" i form av emosjonelt stress. Det kan være en ulykke, skade, et virus eller en bakterie, en infeksjon eller inflammasjon, dårlig søvn over tid, for mye å gjøre, trøbbel i privatlivet, økonomiske problemer, usikkerhet rundt fremtiden, et følelsesmessig sjokk, e.l. Det iverksettes da en fysisk respons som produserer en rekker hormoner med massiv innflytelse på både kroppen og sentralnervesystemet.

Dette kalles ofte "fight - flight", eller kroppens "fysiologiske - stress - respons" (eller "fysiologiske - beredskaps - respons" siden ordet "stress" er blitt assosiert mest til mentalt, følelsesmessig eller tidsmessig stress - noe som på langt nær er dekkende for alle de fysiske faktorene som på lik linje aktiverer denne reaksjonen). Kroppen reagerer på omtrent samme måte uansett om trusselen er av fysisk eller psykisk art. Den prøver å bekjempe trusselen med en fysisk reaksjon. Den har altså liknende fysiske responser på mentale stressfaktorer, tanker og følelser - som den har om den møtte en tiger. For å kunne slåss mot, eller flykte fra dette som plager den, mobiliseres musklene i kampen for å overleve gjennom blant annet stresshormoner som adrenalin og kortisol. Lillehjernens reflekstenkning overtar, mens vår rasjonelle hovedhjerne settes litt på vent. Dette fungerte flott så lenge vi bodde i huler og utfordringen bestod i å møte et rovdyr, og det eneste fokuset var overlevelse. Hva med i vår tid, når utfordringen kanskje heller er en sjef som over tid behandlet oss urettmessig? Eller et samliv som ikke fungerer? Konflikter innad i familien og vennekretsen? Eller en dårlig helsetilstand som vi ikke kommer oss ut av? En framtid som ble stadig mørkere på grunn av dette, med tap av jobb og sikker økonomi som mulige konsekvenser av dette?

Så hva skjer i kroppen når "trusselen" ikke kan bekjempes fysisk med flukt eller kamp, og ikke er over på et par minutter? (Hvor lang tid tror du det ville tatt hvis du møtte en tiger, før du enten hadde bekjempet den, flyktet unna, eller blitt spist...?)

Hvis denne aktiveringen av "stress" - responsen blir stående PÅ over tid, vil kroppen bli stående i en konstant beredskap som kan gi kroppslige plager og du kan føle deg ganske tappet for energi. En "hang - up" i sentralnervesystemets sympatiske del, som også kan gi en generell overfølsomhet i hele systemet, slik at selv små påkjenninger kan skape en kraftig reaksjon. Noen har kanskje opplevd at anspente muskler og ledd har blitt vonde, betente og utmattede av å være i konstant beredskap. Andre at fordøyelsessystemet eller nattesøvnen kan bli forstyrret, mens atter andre har kanskje bare følt at de hangler rundt med influensafølelse, konsentrasjonsvansker og slapphet.

Det kan være vanskelig å si med sikkerhet hva slike ting skyldes, men at det finnes bedre måter å bruke energien på enn å stresse, kan vel de fleste enes om? Heldigvis er dette en respons hjernen er blitt opplært til etter lengre tids belastning. Og alt som er innlært, kan avlæres, og erstattes med noe nytt og mere konstruktivt ved å bryte disse mønstrene og bevisst gi hjernen et annet oppdrag. Alt dette får du vite mer om i kurset "Fra stress til motivasjon".

 

 

Velkommen!

SPØRSMÅL

Submitting Form...

The server encountered an error.

Form received.

Lightning Process instruktør, kursholder, konsulent, mental trener og veileder - Ann Osmundsen

 

Tilhører utøverorganisasjon NFLP.

Reg. Homøopraktiker i NLH.

Email: annschifte@yahoo.no| Telf: +47 980 62 029 | Org. nr: 981739132

Designet av: The Conversion Artists